MER OM ANKRING

Forheksede ankerplasser…?

Noen steder oppfører båten seg uventet og merkelig under ankring. Kombinasjonen vind og strøm kan gi underlige bevegelser. Ved South Caicos ankret vi over grunt vann et sted hvor vi dermed kunne forvente noe tidevanns-strøm. Hovedregelen er jo at strømmen vinner over vinden. Så kan man jo la båten og ankerkjettingen drifte med strømmen hvis det er bunnforhold og plass til det, eller sette opp med to anker og ankerliner (Bahamian moor). Den siste løsningen krever jo litt ekstra styr, så de fleste bruker den ikke hvis de ikke må. Plass og greie bunnforhold hadde vi. Da tidevannet kom, rettet båten seg inn mot strømmen som forventet. Med hekken rett opp i vinden. Men den drev ikke avgårde med strømmen. Vinden var ganske moderat, men likevel dyttet den båten opp mot strømmen slik at båten kjørte over ankerkjettingen og tidvis dreide i andre retninger og også gjorde piruetter. Ankerkjettingen ble liggende som en krøll i området rundt båten. Det var ikke store krefter i sving, så ikke noe stort problem, men uvanlig og underlig å observere.

På svai med vinden i hekken.

Ankring under forhold med svell.

Da vi skulle ankre i ly av en liten øy, så vi at det var noe svell i ankerområdet. Men ikke verre enn at det var helt akseptabelt. Lange svell er bedre enn bølger. Som de fleste andre så bakker vi alltid ankeret fast. Bruker et tau med krok for å avlaste ankervinsjen når det dras til, som en kort rykkdemper. Hanefoten festes så etterpå. Samme prosedyre denne gang. Ikke så smart. Da ankerkjettingen var bakket stram, kom det svell og løftet båten. Pang! Der røyk avlastingstauet, og en meter kjetting raste ut. Bra vi hadde rykkdemper, selv om den røyk. Ankerbeslaget var uskadd. Heretter drar vi fast etter at hanefoten er satt på når det er svell.

(Grunnen til at vi ikke setter hanefoten på først under normale forhold, er jo at det blir mere jobb dersom vi ikke får feste eller vil ankre om av andre årsaker.)