Seilduk for langtur?

Som nevnt i hovedbloggen ser genoaen ikke til å ville ha den livslengde som vi hadde forventet. Det er nå 4 år siden levering, og den har i rettferdighetens navn vært brukt mer enn hva normale turseilere gjør. Og selvfølgelig blir det noen økter i sterk vind også.

Det var ikke lett å velge duk den gangen, og vil ikke bli det neste gang heller. EPEX Platinum TD Aramid/Taffeta (..."har taffeta, tynn vevd duk, på begge sider for økt riv styrke".) holdt altså ikke imponerende lenge. (3 års garanti mot delaminering). Den er i tillegg ganske dyr. Annen duk, som enkel Dacron ville holdt mye lenger. Men formstabiliteten skal jo være heller dårlig, noe som etter hvert går utover ytelsen. Og det er jo faktisk viktig med effektive seil når man skal langt også.

Storseilet er i noe som heter Trioptimal Sandwich DC77/66. Den ville sikkert vært bedre i en langturgenoa også. Men tyngre. Begge spesifikasjonene er fra Elvstrøm. Storseilet ser ut til å klare seg bedre enn genoaen. Rent form-messig er seilene etter min ringe vurdering bra sydd, kanskje spesielt genoaen, som har stått riktig bra hittil. Storseil er vanskeligere å få skrukkefrie pga at spilespenningen ikke passer til alle forhold.

Det er litt alarmerende at riftene stort sett er oppstått der seilet var brettet ved leveranse. De få gangene vi har brettet det sammen har vi naturlig nok brettet likedan. Men noen sammenbrettinger bør vel et seil tåle?

Taffeta/aramid kan vel ikke kalles skrot, men det ser heller ikke ut til å egne seg til langtur eller ha god holdbarhet.