Vil ankeret resette seg?
Det har vært gjort utallige tester av forskjellige typer
ankere. Selv om alle ikke gir samme konklusjon, er slike tester nyttige. I de
siste årene er det kommet til en del nye produsenter som har scoret godt under
testing.
Et av kriteriene som ofte testes er evnen til å sette seg
igjen når vinden og draget dreier. Man må vel da gå ut i fra at ankerkjettingen
blir snudd pent 180 grader, og at det blir dratt på nytt. Mange av de nye
ankerene viser bedre egenskaper enn klassikerne også her.
Vi har hatt et av de mer moderne ankerene i noen år, og har
vært svært fornøyd når vi sammenligner med det gamle med hensyn til evnen til å
sette seg. Vi har også vært overbevist om at evnen til å resette seg når vinden
dreier har vært god, selv om vi ikke har erfart slike forhold særlig ofte. Nå
er mye av overbevisningen borte. Båten «dragget» ankeret første gang i English
Harbour, Antigua, under ganske spesielle forhold. Varierende vind og strømmer.
(Ref hovedbloggen). Ankerkjettingen tvinnet seg rundt ankeret, og forhindret
resetting. De spesielle forholdene gjorde at vi gikk ut i fra at det skulle mye
til at det skjer igjen.
Forholdene da vi nylig gikk inn til Deshaies i Guadeloupe
var noe uvanlige, med relativt svak vestavind inn bukta. Vinden er vel 99%
østlig eller varierende ut fra østlig fremherskende vind. Det ble valgt å kjøre
fast ankeret ut i fra vestlig vind, alle de andre båtene lå i forhold til den.
Så fikk ankeret snu seg når østavinden kom tilbake. Dybde ca 10 meter, totalt
utlagt kjetting inkludert hanefot 36-37
meter. Østavinden kom tilbake, relativt stabil i retning, og alt virket OK. På
en svømmetur dagen etter kunne man se at ankeret faktisk ikke hadde snudd seg,
men lå et stykke ned i sanden med kjettingen 180 grader «feil». Som vel også er
utgangspunktet for en test. I etterpåklokskapens navn kan man nok si at det
dermed ville vært naturlig å bakke ankeret inn på nytt. Men det er jo ikke
alltid man kan få sett på ankeret eller være om bord ved vindskift, og vi har
altså hatt stor tiltro til dets egenskaper.
Lenger utpå dagen registrerte vi så fart i forhold til de
andre båtene. Ny dregging var et faktum. Det største sjokket kom imidlertid da
ankeret kom opp. Kjettingen lå knytt rundt ankeret, og det ville aldri ha
resatt seg. Ut bukta var dybden raskt økende. Ankerets tyngdepunkt og balanse
gjorde det faktisk svært vanskelig å få opp knuten. Dessverre så det også ut
til at to små «vinger» (se bilde) med tilhørende kant var med på gi kjettingen
feste rundt ankeret.
Videre bidragende til at ankerkjettingen satt såpass fastsurret,
i tillegg til ankerets tyngdepunkt og balanse, var trolig en liten sjakkel
festet i hullet for tripline. Den hindret at kjettingen kunne skli forbi da jeg
prøvde å løsne, men sannsynligvis ville det ikke hindret knuten selv om den
ikke hadde vært der.
Vi syntes ikke båten hadde dreid skremmende mye siden vi
sjekket ankeret, så fenomenet var en overraskelse med tanke på de rådende
forhold. Nå skal jo sjakkelen bort, og ny vurdering av svivel foretas. Det er
vel ikke sikkert at svivel ville bidratt til å hindre knuten heller, men
kanskje.
Nattesøvnen under varierende vindforhold blir vel ikke den
samme på en stund.
