lørdag 23. mai 2015




Vil ankeret resette seg?


Det har vært gjort utallige tester av forskjellige typer ankere. Selv om alle ikke gir samme konklusjon, er slike tester nyttige. I de siste årene er det kommet til en del nye produsenter som har scoret godt under testing.

Et av kriteriene som ofte testes er evnen til å sette seg igjen når vinden og draget dreier. Man må vel da gå ut i fra at ankerkjettingen blir snudd pent 180 grader, og at det blir dratt på nytt. Mange av de nye ankerene viser bedre egenskaper enn klassikerne også her.

Vi har hatt et av de mer moderne ankerene i noen år, og har vært svært fornøyd når vi sammenligner med det gamle med hensyn til evnen til å sette seg. Vi har også vært overbevist om at evnen til å resette seg når vinden dreier har vært god, selv om vi ikke har erfart slike forhold særlig ofte. Nå er mye av overbevisningen borte. Båten «dragget» ankeret første gang i English Harbour, Antigua, under ganske spesielle forhold. Varierende vind og strømmer. (Ref hovedbloggen). Ankerkjettingen tvinnet seg rundt ankeret, og forhindret resetting. De spesielle forholdene gjorde at vi gikk ut i fra at det skulle mye til at det skjer igjen.

Forholdene da vi nylig gikk inn til Deshaies i Guadeloupe var noe uvanlige, med relativt svak vestavind inn bukta. Vinden er vel 99% østlig eller varierende ut fra østlig fremherskende vind. Det ble valgt å kjøre fast ankeret ut i fra vestlig vind, alle de andre båtene lå i forhold til den. Så fikk ankeret snu seg når østavinden kom tilbake. Dybde ca 10 meter, totalt utlagt kjetting inkludert hanefot  36-37 meter. Østavinden kom tilbake, relativt stabil i retning, og alt virket OK. På en svømmetur dagen etter kunne man se at ankeret faktisk ikke hadde snudd seg, men lå et stykke ned i sanden med kjettingen 180 grader «feil». Som vel også er utgangspunktet for en test. I etterpåklokskapens navn kan man nok si at det dermed ville vært naturlig å bakke ankeret inn på nytt. Men det er jo ikke alltid man kan få sett på ankeret eller være om bord ved vindskift, og vi har altså hatt stor tiltro til dets egenskaper.

Lenger utpå dagen registrerte vi så fart i forhold til de andre båtene. Ny dregging var et faktum. Det største sjokket kom imidlertid da ankeret kom opp. Kjettingen lå knytt rundt ankeret, og det ville aldri ha resatt seg. Ut bukta var dybden raskt økende. Ankerets tyngdepunkt og balanse gjorde det faktisk svært vanskelig å få opp knuten. Dessverre så det også ut til at to små «vinger» (se bilde) med tilhørende kant var med på gi kjettingen feste rundt ankeret.
 
 

Videre bidragende til at ankerkjettingen satt såpass fastsurret, i tillegg til ankerets tyngdepunkt og balanse, var trolig en liten sjakkel festet i hullet for tripline. Den hindret at kjettingen kunne skli forbi da jeg prøvde å løsne, men sannsynligvis ville det ikke hindret knuten selv om den ikke hadde vært der.

Vi syntes ikke båten hadde dreid skremmende mye siden vi sjekket ankeret, så fenomenet var en overraskelse med tanke på de rådende forhold. Nå skal jo sjakkelen bort, og ny vurdering av svivel foretas. Det er vel ikke sikkert at svivel ville bidratt til å hindre knuten heller, men kanskje.

Nattesøvnen under varierende vindforhold blir vel ikke den samme på en stund. 

2 kommentarer: